Første etappe unnagjort

Minusgrader har fått en ny betydning for oss. Med temperaturer ned under minus 40 grader, var det like før vi vurderte stilongs. Etter flere dager i telt, ble soveposene vanskeligere og vanskeligere å komme nedi. Kroppens fuktighet samlet seg i posen, og frøs til is i løpet av marsjen. Etter hvert måtte vi tine opp posene med varmeflasker før vi klarte å komme oss nedi om kvelden.

Det mest dramtiske skjedde da vi skulle krysse Iesjavri, et stort vann midt på vidda. Morten gikk som vanlig i front og tråkket spor, da han gikk gjennom isen i noe overvann i en vik. Eirik og Lars Thomas kom seg relativt uberørt ut av området, mens sørpen og vannet rundt Morten raskt frøs til is i den lave temperaturen. Morten fikk store problemer med å komme seg opp og bort, og ble følgelig gjennomvåt på beina. Vi pushet på for å nå Iesjavri ødestue som skulle ligge et lite stykke unna, men den viste seg å være revet. I så ekstrem kulde skjer ting fort, og da vi kom i teltet viste det seg at Morten hadde rukket å forfryse en tå. Beina ble tørket og varmet med varmeflasker, men vi hadde fremdeles et par dagsmarsjer ned fra vidda. I Masi var ikke tilstanden bedre, og etter en legekosultasjon ble det besluttet at Morten tar en pause fra turen, for å foråpentligvis fortsette når skaden er leget.

Etter ytterligere to dager, ankom Eirik og Lars Thomas Kautokeino. Nå venter en treukers pause i forbindelse med jobb. Eventyret fortsetter i begynnelsen av februar.